Regelverk, forenklet

Dette er fishrs sammendrag på vanlig norsk, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid den offisielle kilden for nøyaktig ordlyd. Tallene gjelder oppgitt år og kan endres med nye forskrifter eller J-meldinger.

Kvoten din regnes ut fra en kvoteenhet ganget med båtens kvotefaktor. I lukket gruppe lar kvotefleks deg flytte inntil 10 % av torskekvoten mellom år (se under). Her er de offisielle kvoteenhetene for torsk i lukket gruppe, per lengdegruppe.

Kvoten Fiskeridirektoratet faktisk tildeler er ofte høyere enn grunnenheten × faktor. Den tar med ferskfiskordning og eventuell strukturkvote, som ikke er regnet inn i tallene her.

• Kystfartøy under 11 m hjemmelslengde

  Kvoteenhet for kystfartøy under 11 m hjemmelslengde: 8,4172 tonn per kvotefaktor. Med kvotefleks (inntil 10 %) opp til ca. 9,26 tonn per faktor.

• Kystfartøy 11–14,99 m

  Kvoteenhet for kystfartøy 11–14,99 m: 7,2662 tonn per kvotefaktor. Med kvotefleks (inntil 10 %) opp til ca. 7,99 tonn per faktor.

• Kystfartøy 15–20,99 m

  Kvoteenhet for kystfartøy 15–20,99 m: 6,9986 tonn per kvotefaktor. Med kvotefleks (inntil 10 %) opp til ca. 7,70 tonn per faktor.

• Kystfartøy 21–27,99 m

  Kvoteenhet for kystfartøy 21–27,99 m: 6,9982 tonn per kvotefaktor. Med kvotefleks (inntil 10 %) opp til ca. 7,70 tonn per faktor.

Kilde: FOR-2025-12-19-2826 § 16, sist endret ved FOR-2026-03-18-428 ↗ · Sist sjekket 1. november 2026

Marin diesel er billigere enn pumpeprisen fordi fiskebåter slipper veibruksavgift og mva. Fisker båten langt fra kysten, er også CO₂-avgiften lavere. Her er avgiftene som skiller bilistens pris fra din.

• Veibruksavgift

  2,28 kr/L

  Veibruksavgift på autodiesel fra 1. september 2026. Fiskefartøy slipper den, så den trekkes fra pumpeprisen når vi anslår marin diesel.

  Kilde: Stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026

• CO₂-avgift, også fiske i nære farvann

  4,42 kr/L

  CO₂-avgiften på diesel. Båter som fisker under 250 nautiske mil fra kysten, betaler denne satsen, for vedtaket har ingen lavere sats for nære farvann. Kompensasjonsordningen betaler tilbake året etter, etter båtens andel av fangstverdien. Det er ikke en fast andel av avgiften.

  Kilde: Stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026

• CO₂-avgift, fiske i nære og fjerne farvann

  2,76 kr/L

  For båter som fisker både innenfor og utenfor 250 nautiske mil fra kysten. Gjelder ikke båter som bare fisker innenfor.

  Kilde: Stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026

• CO₂-avgift, fiske i fjerne farvann

  1,11 kr/L

  For båter som fisker 250 nautiske mil eller lenger fra kysten.

  Kilde: Stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026

• Fritak for CO₂-avgift

  Betaler

  Fiskeflåten betaler CO₂-avgift på diesel fra 1. september 2026. Det midlertidige fritaket for fiske i nære farvann gjaldt fra 1. mai. Stortinget har bedt regjeringen foreslå at avgiften avvikles fra 1. januar 2027, men det er ikke vedtatt.

  Kilde: Stortinget: midlertidig fritak for fiske i nære farvann 1. mai til 1. september 2026. Forslag nr. 24, vedtatt 6.10.2026, ber regjeringen foreslå avvikling fra 1.1.2027

• Merverdiavgift (MVA)

  25 %

  Merverdiavgift. Fiskefartøy kjøper diesel B2B uten MVA — trekkes fra pumpeprisen for å estimere marin diesel.

  Kilde: Skatteetaten: alminnelig sats

Kvoten som står på båten er ikke alltid det du kan regne med å fiske. For noen arter er tallet et tak du sjelden når. Her er de tre begrepene som forklarer hvorfor, og hvorfor fishr ikke regner papirkvote som verdi.

• Maksimalkvote

  Det meste fartøyet ditt har lov å fiske av en art. Maksimalkvoten kan bestå av en garantert kvote i bunn pluss et maksimalkvotetillegg på toppen.

  Kilde: Riksrevisjonen — ordliste, undersøkelse av kvotesystemet ↗ · Sist sjekket 1. juni 2026

• Garantert kvote

  Den delen av maksimalkvoten du er sikret å kunne fiske — selv om Fiskeridirektoratet stopper fisket for resten av gruppen. Stoppes fisket, kan du likevel fortsette opp til den garanterte kvoten.

  Kilde: Riksrevisjonen — ordliste, undersøkelse av kvotesystemet ↗ · Sist sjekket 1. juni 2026

• Overregulering

  Fiskeridirektoratet deler bevisst ut maksimalkvoter som til sammen er større enn gruppekvoten. De gjør det fordi ikke alle fartøy fisker opp sin maks — overdelingen sikrer at hele gruppekvoten faktisk blir tatt. Konsekvensen: fisket kan bli stoppet før alle har nådd maksimalkvoten sin, og for arter med kraftig overregulering (som sei og hyse i kystgruppene) fisker flåten bare en liten andel av papir-kvoten.

  Kilde: Riksrevisjonen — ordliste, undersøkelse av kvotesystemet ↗ · Sist sjekket 1. juni 2026

• Sporing (VMS) på alle fiskebåter fra 1. april 2027

  Fra 1. april 2027 gjelder kravet om posisjonsrapportering (VMS) for alle norske fiske- og fangstfartøy, uansett størrelse og aktivitet. I dag gjelder det fra 8 meter, og for mindre båter i enkelte fiskerier, som kongekrabbe, skjell, leppefisk, samfiske og kvotesamarbeid. Posisjonen sendes automatisk minst hvert 10. minutt, hele året, og feilen på posisjonen må ned fra under 500 meter til under 20 meter. Du bestiller selv abonnement hos en godkjent leverandør, og en godkjent installatør monterer utstyret. Båten må ha kjenningssignal. Garantikassen gir 7 700 kroner én gang per båt, og siste frist for å søke er 1. april 2027. Brudd på reglene om sporingsutstyr kan gi overtredelsesgebyr. Fritidsfiske er ikke med.

  Kilde: FOR-2026-10-14-2060, endrer § 8 i ERS-forskriften ↗ · Sist sjekket 2. november 2026

Ikke all fisk du lander, trekkes fra kvoten med full vekt. Reglene er ulike for art og gruppe, og de står i reguleringsforskriften for året. Her er de som gjelder torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026.

• Kvotefleks: bare torsk

  Fisker du mer torsk enn kvoten i 2026, inntil 10 % over, trekkes det du fisket for mye fra kvoten i 2027. Fisker du mindre, kan inntil 10 % av kvoten tas med til 2027. Det gjelder bare torsk, og bare båter i lukket gruppe, konvensjonelle havfiskefartøy og trålere. Åpen gruppe har ikke kvotefleks, og hyse og sei er ikke med. For båten som er passiv i et kvotesamarbeid, regnes det som er igjen ut fra den reduserte kvoten hvis den har fått redusert overregulering.

  Kilde: Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026 (FOR-2025-12-19-2826) § 6a ↗ · Sist sjekket 1. november 2026

• Torsk som lagres levende

  Torsk som settes i merd og lagres levende i minst tre uker, belastes kvoten med 60 % av vekten på sluttseddelen. Det gjelder torsk fisket fra og med 1. februar 2026. Sedlene merkes med kvotetypen «bonuskvote ved levende lagring». Det er satt av 500 tonn torsk til ordningen i 2026.

  Kilde: Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026 (FOR-2025-12-19-2826) § 33 ↗ · Sist sjekket 30. oktober 2026

• Kvoter som er satt av før båtene får sine

  Før kvotene fordeles til båtene, setter departementet av torsk, hyse og sei til egne formål. I 2026: forskning og undervisning (880 tonn torsk), ungdoms- og fritidsfiske (7 000 tonn torsk) og sei til agn (350 tonn). Fangst på slike ordninger står med egen kvotetype på sluttseddelen, for eksempel ungdomskvote eller skolekvote.

  Kilde: Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2026 (FOR-2025-12-19-2826) § 2 ↗ · Sist sjekket 30. oktober 2026

Strukturkvoter er tidsbegrenset. Når de går ut, mister båten den delen av kvoten, men den fordeles på båtene i gruppen. Søk opp båten for å se når strukturkvotene på den går ut.

• Hvor lenge en strukturkvote varer

  En båt får strukturkvote når eieren tar en annen båt ut av fisket og flytter kvoten over. Strukturkvoten tildeles for ett år av gangen, i inntil 20 år. Strukturkvoter som ble tildelt første gang før 2007, kan tildeles i inntil 25 år regnet fra 2008, altså ut 2032. Fiskeridirektoratet har en oversikt over når strukturkvotene på hver båt går ut.

  Kilde: Forskrift om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten (FOR-2003-11-07-1309) § 11 ↗ · Sist sjekket 30. oktober 2026

• Hva skjer med kvoten når den går ut

  Kvoten forsvinner ikke. Stortinget har bestemt at den skal fordeles tilbake til gruppen den kom fra, som strukturgevinst. Forslaget som var på høring våren 2026, gir full effekt på grunnkvotene og halv effekt på strukturkvotene som er igjen. Det betyr dobbelt så mye per grunnkvotefaktor som per strukturkvotefaktor. Departementet fastsetter de endelige reglene etter høringen.

  Kilde: Fiskeridirektoratet: kvotefaktorer, strukturkvoter og strukturgevinst ↗ · Sist sjekket 30. oktober 2026

Viser sluttseddelen at en annen båt har landet på kvoten din, kan det være én av flere ordninger. De forveksles ofte, men reglene er forskjellige. fishr viser hvem som fisket, men ikke hvilken ordning det er. Det avhenger av avtaler og påmelding som ikke står i landingsdataene.

• Samfiske (kvotesamarbeid) i torsk, hyse og sei

  To fartøy med ulike eiere i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde kan avtale at det ene fisker hele eller deler av det andres kvote, for torsk, hyse og sei nord for 62°N. Begge eiere må være om bord på fartøyet som fisker, med mindre Fiskeridirektoratet dispenserer, og begge signerer sluttseddelen. Det passive fartøyet kan ikke fiske mens samarbeidet pågår. Fisket kan ikke starte før Fiskeridirektoratet har mottatt påmelding.

  Kilde: Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2026 (FOR-2025-12-19-2826) §31 ↗ · Sist sjekket 3. november 2026

• ID-kvote (tidligere «samfiske med seg selv»)

  En eier som har to fartøy med samme direkte eier i lukket gruppe kan samle kvotene på ett av dem. Det gjelder torsk, hyse og sei nord for 62°N, og fra 2026 også makrell, norsk vårgytende sild og sild i Nordsjøen. Deltakeradgangene må ha hjemmelslengde under 11 meter, eller under 13 meter for makrell med not. Fartøyet som gir fra seg deltakeradgangen slettes fra merkeregisteret, med mindre det har adgang i et annet fiskeri. Det kan ikke være registrert fangst på adgangen som gis opp i inneværende år, og eieren må ha eid begge fartøyene det foregående kvoteåret.

  Kilde: Forskrift om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten (FOR-2003-11-07-1309) § 4 ↗ · Sist sjekket 3. november 2026

• Leiefartøy

  Et kvotefartøy som er ute av drift på grunn av havari eller forlis kan få tillatelse til å leie et annet fartøy som fisker kvoten. Ordningen krever uttrykkelig tillatelse fra Fiskeridirektoratet, som kan sette vilkår.

  Kilde: Norges Råfisklag — samfiske og leiefartøy ↗ · Sist sjekket 1. juni 2026

• Kvotesamarbeid i makrell og sild avvikles fra 2027

  Kvotesamarbeid har latt to små kystfartøy i lukket gruppe fiske kvotene med det ene fartøyet, mens det andre ikke kan fiske. Ordningen avvikles i makrell, norsk vårgytende sild og sild i Nordsjøen fra 1. januar 2027. Departementet varslet det i desember 2025, og Fiskeridirektøren legger det til grunn i forslaget for makrell i 2027. Avviklingen gjelder ikke kvotesamarbeid i torsk, hyse og sei. I 2026 kan et fartøy bruke kvotesamarbeid eller ID-kvote i samme fiskeri, ikke begge. ID-kvote er veien videre for dem som fyller vilkårene, men den krever samme eier, mens kvotesamarbeid også har vært mulig mellom ulike eiere. Pelagisk samfiske er en egen ordning og fortsetter. De endelige reglene for 2027 ventes rundt 20. desember.

  Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding 19.12.2025, og Fiskeridirektoratet, sak 21/2026 ↗ · Sist sjekket 3. november 2026